Forfatter: Joey

Industrimalerfaget

Industrimalerfaget har stor betydning for vern av overflater av installasjoner innen industrien, bygg og anlegg, terminalanlegg, kraftverk og skipsverft. Særlig oppsving fikk faget på 1970-tallet i forbindelse med oljeinstallasjoner i Nordsjøen. Faget omfatter forbehandling og oppbygging av korrosjonshindrende og brannsbeskyttende belegg på stålkonstruksjoner og metaller. Faget skal ivareta samfunnsmessige, økonomiske og estetiske verdier og bidra til å dekke samfunnets behov for kompetanse innen korrosjonsvern.

Opplæringen skal bidra til kompetanse på blåserensing, sprøytemaling, metallisering og tankcoating, materialer og kvalitet. Opplæringen skal fremme bruk av tekniske hjelpemidler og miljøvennlige produkter. Videre skal opplæringen vise fagets bredde fra tradisjonelt håndverk til industriell overflatebehandling.

Opplæringen skal også bidra til å fremme kreativitet, gode arbeidsvaner og evne til kommunikasjon med kunder, kollegaer og andre samarbeidspartnere. Videre skal opplæringen vise fagets bredde som tradisjonelt håndverk. Opplæringen i faget skal ivareta kravene til helse, miljø og sikkerhet.

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrksetittel er industrimaler.

Industriell overflatebehandler

Industriell overflatebehandling skal legge grunnlag for yrkesutøvelse innen klargjøring, forbehandling, sprøytebelegging, kvalitetskontroll og emballering for transport av komponenter og produkter. Faget skal bidra til funksjonsforbedring, økt levetid og miljøtilpasning av produkter. Faget skal gjøre lærlingen skikket til å håndtere kjemikalier forsvarlig, også med henblikk på reduksjon av utslipp til avløp og luft.

Opplæringen skal bidra til å utvikle lærlingens ferdigheter i beleggsprosesser med pulver- og våtlakkering, med behandling i kjemiske og elektrolyttiske bad og metallsmelte og med sprøyting av metall og keramer. Videre skal opplæringen bidra til å utvikle lærlingens evne til å styre og overvåke forbehandlings- og renseprosesser. Opplæringen i faget skal fremme lærlingens evne til å arbeide kvalitets- og miljøbevisst etter tegninger, spesifikasjoner, standarder og prosedyrer. Tverrfaglig tenking og samarbeid med andre faggrupper skal inngå i opplæringen.

Opplæringen skal legge til rette for variert trening i ulike metoder for overflatebehandling på stasjonære anlegg. Prosess- og produktkontroll ved hjelp av målinger og analyser inngår i opplæringen. Helse, miljø og sikkerhet skal stå sentralt. Utvikling av lojale og stolte fagarbeidere med respekt for mennesker, råvarer og utstyr er også viktig i opplæringen.

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er industriell overflatebehandler.

Havbunnsinstallatørfaget

Brønnfaget, havbunnsinstallasjoner skal legge grunnlag for yrkesutøvelse innen installasjon og vedlikehold av produksjons- og injeksjonsutstyr på havbunnen i oljeindustrien nasjonalt og internasjonalt. Faget skal bidra til å dekke samfunnets behov for sikker og effektiv utvinning av olje- og gassfelt. Arbeidet foregår under kritiske og krevende forhold og stiller krav til den enkeltes helse og funksjonsdyktighet. Faget skal bidra til å ivareta høye krav til helse, miljø og sikkerhet og kvalitet.

Opplæringen skal bidra til utvikling av praktiske ferdigheter og faglig innsikt knyttet til havbunnsoperasjoner og vedlikehold av verktøysystemer. Videre skal opplæringen fremme evnen til faglig utvikling og til å ta i bruk ny teknologi. Opplæringen skal også bidra til å utvikle den enkeltes kommunikasjonsferdigheter og evne til nøyaktighet og ansvarlighet i arbeidet.

Opplæringen skal legge til rette for variert trening i bruk av brønnutstyr, produksjonsutstyr og verktøysystemer. Videre skal opplæringen legge til rette for selvstendig arbeid og samarbeid på tvers av faggrupper i et internasjonalt miljø. Opplæringen skal legge vekt på sikkerhetsforståelse og kjennskap til norske og internasjonale standarder og retningslinjer.

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er havbunnsinstallatør.

Grafisk produksjonsteknikk

Grafisk produksjonsteknikk er et fag som bidrar til å formidle informasjon, kunnskap, nyheter, underholdning, kultur, reklame og andre medieprodukter i alle typer trykte medier. Faget skal fremme kvalitativ og innovativ utvikling av visuell kommunikasjon knyttet til grafiske produkter. Det skal legge grunnlag for yrker innen produksjonsforberedelser, produksjonsprosesser, fargevurdering, materialvalg, etterbehandling, pakking og distribusjon. Videre skal faget bidra til å ivareta miljøet gjennom å resirkulere materialer og redusere utslipp.

Opplæringen skal bidra til at lærlingen utvikler praktiske ferdigheter og faglig innsikt knyttet til produksjonsforberedelser og valg av produksjonsmetoder. Betjening, drift og vedlikehold av maskiner og utstyr for produksjon, pakking og distribusjon av trykksaker skal stå sentralt i opplæringen. Videre skal opplæringen bidra til at den enkelte lærling utvikler sikkerhetsforståelse og evne til tverrfaglig samarbeid.

Opplæringen skal legge til rette for arbeid med ulike typer grafiske produksjonsoppdrag knyttet til maskiner og produksjonsutstyr i bedriftene. Videre skal opplæringen legge til rette for arbeid med kvalitetsforbedring, utvikling av nye produksjonsmetoder og nye, grafiske produkter. Opplæringen skal forberede lærlingen på et arbeidsliv med krav til dokumentasjon, effektivitet og omstilling.

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittelen er fagoperatør i grafisk produksjonsteknikk.

Flysystemmekanikerfaget

Flysystemmekanikerfaget skal legge grunnlag for yrkesutøvelse innen vedlikehold av luftfartøy. Dagens samfunn er avhengig av driftssikre og velfungerende luftfartøy som sikrer god kommunikasjon over hele verden. Luftfartøyene bidrar til effektiv utbygging av infrastruktur og redningstjenester og til å opprettholde norske territorialgrenser.

Opplæringen i flysystemmekanikerfaget skal utvikle den enkeltes evne til helhetstenkning, analyse og system- og sikkerhetsforståelse. Videre skal opplæringen fremme evnen til å se sammenheng fra idé til produkt, slik at entreprenørskap og nyskaping kan bidra til å trygge vår felles fremtid. Opplæringen skal øke bevisstheten om miljømessige utfordringer knyttet til ressursutnyttelse og bærekraftig utvikling.

Opplæringen i flysystemmekanikerfaget skal legge vekt på oppleving, innsikt og bevisste valg knyttet til vedlikehold av luftfartøy. Den skal også legge vekt på luftfartøyets komponenter, systemfunksjon, systemintegrasjon og luftdyktighet og på luftfartøyets helhet. Sikkerhetsforståelse og grunnleggende forståelse for regelverk skal være sentrale elementer i opplæringen. Opplæringen skal fremme selvstendighet og samarbeid med andre i og utenfor eget fagområde. Videre skal serviceinnstilling og evne til å kommunisere med kollegaer og bransjepersonell ivaretas. Nøyaktighet, kreativitet og løsningsorientering i utførelsen av arbeidet skal også være sentrale faktorer innen regelverkets rammer.

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er flysystemmekaniker.

Fjernstyrte undervannsoperasjoner

Fjernstyrte undervannsoperasjoner (FU) skal legge grunnlag for yrkesutøvelse innen betjening, reparasjon og vedlikehold av fjernstyrte undervannsfarkoster. Dagens samfunn trenger fjernstyrte undervannsfarkoster i hovedsak innenfor olje- og gassvirksomheten, men også i stadig større grad innenfor havbruk, miljøundersøkelser under vann, arkeologiske undersøkelser, havbunnskartlegging, arbeid med militært utstyr, opprenskning av miljøfarlig avfall og i vannkraft- og kraftdistribusjonssammenheng. Det stilles høyere og høyere krav til funksjonalitet, sikkerhet for personell, ytre miljø og produksjon og kvalitet på undervannsoperasjoner, fordi det blir stadig flere undervannsinstallasjoner på stadig større havdyp. Kvalifiserte FU-operatører og sikre og pålitelige FU-systemer er nødvendig for å sikre dette.

Opplæringen i FU-faget skal fremme system- og utstyrsforståelse, helhetstenkning, kreativitet, evne til analyse, allsidighet, omstilling og nyskapning. Opplæringen skal også fremme sikkerhetsforståelse og evne til å se konsekvenser av valg knyttet til helse, miljø og sikkerhet og arbeidsmiljø. Opplæringen skal medvirke til at den enkelte utvikler bevissthet om FU-fagets bidrag til olje- og gassproduksjonen, samfunnsøkonomien og den høyteknologiske utviklingen. Faget skal bidra til å gi lærlingen økt bevissthet om lokale, nasjonale og globale miljøutfordringer knyttet til bedre ressursutnyttelse og en bærekraftig utvikling.

Opplæringen skal legge vekt på mestring, refleksjon, innsikt og bevisste valg knyttet til operasjonene, utstyret, bransjens økonomiske påvirkning lokalt, nasjonalt og globalt og på det ytre miljøet. Gjeldende regelverk skal være sentrale elementer i opplæringen. Opplæringen skal fremme selvstendighet og samarbeid med andre i og utenfor eget fagområde. Serviceinnstilling og evne til å kommunisere med kunder, underleverandører, supportpersonell og kollegaer skal vektlegges. Opplæringen skal også vektlegge nøyaktighet, kreativitet og løsningsorientering i utførelsen av arbeidet. Opplæringen skal utvikle operasjonell og teknisk kompetanse som danner grunnlag for fordypning og spesialisering videre i arbeidslivet og for en livslang læringsprosess.

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er FU-operatør.

Energimontørfaget

I et høyt utviklet teknologisk samfunn forutsettes det sikre og velfungerende fordelingssystemer av elenergi. Et velfungerende energinett til fordeling av elenergi vil være viktig for å oppfylle teknologiske krav til leveringskvalitet og sikkerhet på viktige områder innenfor olje- og industriproduksjon, jernbanetransport, helsestell, næringsvirksomhet og boligområder. Disse kravene trengs for å imøtekomme samfunnets behov for kvalifiserte energimontører til å montere, drifte og vedlikeholde systemer.

Den teknologiske utviklingen i elenergifagene krever system- og utstyrsforståelse. Opplæringen i elenergifag skal utvikle den enkeltes evne til å tenke helhetlig og fremme system- og sikkerhetsforståelse. Bevisstgjøring av miljømessige konsekvenser i det daglige arbeidet knyttet til elenergifaget kan bidra til å sikre bedre ressursutnyttelse og en bærekraftig utvikling. Opplæringen skal føre til samhandling på tvers av faggrenser, noe som er vesentlig for sikkerhet på arbeidsplassen og for trygge, stabile forsyningsanlegg.

Opplæring av energimontøren skal legge vekt på utprøving, refleksjon, innsikt og bevisste valg av eget arbeid knyttet til elenergisystemer og tilhørende utstyr. Nøyaktighet, kreativitet og løsningsorientering i utførelsen av arbeidet skal også være sentrale faktorer. Dokumentasjon, gjeldende regelverk, rutiner, prosedyrer, personsikkerhet og respekt for store effekter, skal være gjennomgående i opplæringen. Kunnskap om bedriftslære og bedriftens internkontrollsystem skal være en naturlig del av opplæringen.

Opplæringen skal fremme selvstendighet og samarbeid med andre i og utenfor eget fagområde. Videre skal serviceinnstilling og evne til å kommunisere med brukere og kollegaer ivaretas. Å utvikle evnen til system- og utstyrsforståelse og helhetlig planlegging av eget arbeid er nødvendig for en livslang læringsprosess.

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er energimontør.

Dimensjonskontrollfaget

Dimensjonskontrollfaget skal bidra til å utvikle kompetente fagarbeidere til kontroll og verifisering av detaljer og sammenstillinger i mekanisk industri. Videre skal faget bidra til å ivareta høye krav til helse, miljø og sikkerhet, nøyaktighet og sporbarhet.

Opplæringen skal bidra til at lærlingen utvikler praktiske evner og faglig innsikt i metoder og arbeid med måleverktøy, målefiksturer og koordinatmålemaskiner i henhold til gjeldende kvalitetssystemer. Videre skal opplæringen fremme en helhetlig forståelse for faget og bidra til at lærlingen utvikler evne til å jobbe selvstendig og nøyaktig.

Opplæringen i dimensjonskontrollfaget skal legge til rette for variert trening i kontrollarbeid knyttet til hele produksjonsprosessen. Videre skal opplæringen legge til rette for samarbeid med andre faggrupper. Opplæringen skal gjennomføres i tråd med gjeldende standarder og retningslinjer for arbeid med dimensjonskontroll.

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er dimensjonskontrollør.

Les mer på Vilbli.no

Elektrikerfaget

Et høyt utviklet teknologisk samfunn forutsetter sikre og velfungerende elektriske installasjonssystemer. Elektriske installasjonssystemer vil gjøre det mulig å oppfylle teknologiske krav til kvalitet, sikkerhet og komfort på viktige områder innenfor sjøfart, olje- og industriproduksjon, helsevesen, næringsvirksomhet og boliger. Kravene imøtekommes med godt kvalifiserte elektrikere til å installere, kontrollerer og vedlikeholde systemene og tilhørende utstyr. Gode tekniske og økonomiske løsninger vil tilfredsstille samfunnets teknologiske krav.

Opplæringen i elektrikerfaget skal utvikle lærlingens evne til å tenke helhetlig, og fremme system- og sikkerhetsforståelse og evne til omstilling. Nøyaktighet, kreativitet og løsningsorientering i utførelsen av arbeidet og økt bevissthet knyttet til dokumentasjon av opplæringen, skal også være sentrale faktorer. Elektrikerfaget skal øke bevisstheten hos lærlingen om lokale, nasjonale og globale miljøutfordringer knyttet til bedre ressursutnyttelse og en bærekraftig utvikling.

Opplæring i elektrikerfaget skal legge vekt på oppdaging, utprøving, innsikt og bevisste valg knyttet til elenergisystemer, tele-, data- og sikkerhetssystemer og automatiserte systemer og tilhørende utstyr. Forskrifter og kvalifikasjoner er sentrale elementer i elektrikerfaget og skal omfatte elsikkerhet, utførelse og reparasjon av elektriske anlegg. Bruk og forståelse av gjeldende regelverk om elsikkerhet samt det å kunne arbeide i henhold til fastlagte rutiner og prosedyrer skal være gjennomgående i opplæringen. Opplæringen skal fremme et godt arbeidsmiljø, selvstendighet og samarbeid med andre i og utenfor egen bedrift og fagområde, og den skal fremme evne til å kommunisere med brukere og kollegaer. Videre skal internkontroll, helse, miljø og sikkerhet, verdiskapning i samfunnet, internasjonalisering, serviceinnstilling og forståelse for bedriftens organisering ivaretas.

Opparbeidelse av evne til gjennomgående planlegging, dokumentasjon, system- og utstyrsforståelse og utvikling av læringsstrategier i virkelighetsnære arbeidsoppdrag, skal danne grunnlag for videre refleksjon, fordypning og spesialisering og fungere som byggesteiner for en livslang utviklings- og læringsprosess.

For kandidater som tar sikte på fagbrev som kvalifiserer for arbeid på norske skip, fiskefartøy og flyttbare innretninger, skal opplæringen gjennomføres i henhold til den internasjonale konvensjonen om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk, 1978 (STCW) med endringer, herunder fagopplæring etter regel III/7 og sikkerhetsfamiliarisering etter regel VI/1.

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er elektriker.

Dataelektronikerfaget

Dataelektronikarar arbeider med system og utstyr som er integrerte på ei rekkje område i samfunnet, frå underhaldning og multimedium til telemedisin og satellittbasert navigasjon. Elektroniske kontroll- og styringssystem har fått stadig større innverknad på tryggleik og drift i samfunnet vårt. Vidare er det svært viktig for store delar av næringslivet å ha data- og elektronikksystem som fungerer godt. Data- og elektronikksystem gjer det mogleg å samhandle med andre, å kommunisere på tvers av geografiske og sosiale grenser og å effektivisere arbeid og handel på ein global marknad. Slike høgteknologiske system krev dataelektronikarar som kombinerer stor fagleg breidd med målretta spesialisering. til installasjon, drift og vedlikehald.

Dataelektronikarar utviklar evna til å arbeide effektivt og nøyaktig. Utøvinga av faget fremmar evna til innovasjon, nytenking og løysingsorientering. Det aukar medvitet om lokale, nasjonale og globale miljøutfordringar knytte til betre ressursutnytting og ei berekraftig utvikling.

Opplæringa i dataelektronikarfaget skal leggje vekt på oppbygging, funksjon og verkemåte for ulike system, apparat og utstyr. Kunnskap om og haldningar til gjeldande regelverk skal vere sentrale element. Opplæringa skal leggje vekt på personvern, informasjonstryggleik og etikk. Vidare skal ein i opplæringa trekkje fram eltryggleik, arbeidsmiljø, kvalitetssikring, kundehandsaming, samarbeidsevne og bedriftsøkonomi. Haldningar og ferdigheiter til å kunne utføre eit fagleg godt og estetisk handverk skal òg vere sentrale faktorar.

Opparbeiding av kompetanse på systemoppbygging, systeminstallasjon, systemdrift og systemintegrasjon skal danne grunnlag for å setje seg inn i eksisterande og i framtidige system.

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er dataelektronikar.

Les mer på Vilbli.no