Forfatter: Joey

Elektrikerfaget

Et høyt utviklet teknologisk samfunn forutsetter sikre og velfungerende elektriske installasjonssystemer. Elektriske installasjonssystemer vil gjøre det mulig å oppfylle teknologiske krav til kvalitet, sikkerhet og komfort på viktige områder innenfor sjøfart, olje- og industriproduksjon, helsevesen, næringsvirksomhet og boliger. Kravene imøtekommes med godt kvalifiserte elektrikere til å installere, kontrollerer og vedlikeholde systemene og tilhørende utstyr. Gode tekniske og økonomiske løsninger vil tilfredsstille samfunnets teknologiske krav.

Opplæringen i elektrikerfaget skal utvikle lærlingens evne til å tenke helhetlig, og fremme system- og sikkerhetsforståelse og evne til omstilling. Nøyaktighet, kreativitet og løsningsorientering i utførelsen av arbeidet og økt bevissthet knyttet til dokumentasjon av opplæringen, skal også være sentrale faktorer. Elektrikerfaget skal øke bevisstheten hos lærlingen om lokale, nasjonale og globale miljøutfordringer knyttet til bedre ressursutnyttelse og en bærekraftig utvikling.

Opplæring i elektrikerfaget skal legge vekt på oppdaging, utprøving, innsikt og bevisste valg knyttet til elenergisystemer, tele-, data- og sikkerhetssystemer og automatiserte systemer og tilhørende utstyr. Forskrifter og kvalifikasjoner er sentrale elementer i elektrikerfaget og skal omfatte elsikkerhet, utførelse og reparasjon av elektriske anlegg. Bruk og forståelse av gjeldende regelverk om elsikkerhet samt det å kunne arbeide i henhold til fastlagte rutiner og prosedyrer skal være gjennomgående i opplæringen. Opplæringen skal fremme et godt arbeidsmiljø, selvstendighet og samarbeid med andre i og utenfor egen bedrift og fagområde, og den skal fremme evne til å kommunisere med brukere og kollegaer. Videre skal internkontroll, helse, miljø og sikkerhet, verdiskapning i samfunnet, internasjonalisering, serviceinnstilling og forståelse for bedriftens organisering ivaretas.

Opparbeidelse av evne til gjennomgående planlegging, dokumentasjon, system- og utstyrsforståelse og utvikling av læringsstrategier i virkelighetsnære arbeidsoppdrag, skal danne grunnlag for videre refleksjon, fordypning og spesialisering og fungere som byggesteiner for en livslang utviklings- og læringsprosess.

For kandidater som tar sikte på fagbrev som kvalifiserer for arbeid på norske skip, fiskefartøy og flyttbare innretninger, skal opplæringen gjennomføres i henhold til den internasjonale konvensjonen om normer for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk, 1978 (STCW) med endringer, herunder fagopplæring etter regel III/7 og sikkerhetsfamiliarisering etter regel VI/1.

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er elektriker.

Dimensjonskontrollfaget

Dimensjonskontrollfaget skal bidra til å utvikle kompetente fagarbeidere til kontroll og verifisering av detaljer og sammenstillinger i mekanisk industri. Videre skal faget bidra til å ivareta høye krav til helse, miljø og sikkerhet, nøyaktighet og sporbarhet.

Opplæringen skal bidra til at lærlingen utvikler praktiske evner og faglig innsikt i metoder og arbeid med måleverktøy, målefiksturer og koordinatmålemaskiner i henhold til gjeldende kvalitetssystemer. Videre skal opplæringen fremme en helhetlig forståelse for faget og bidra til at lærlingen utvikler evne til å jobbe selvstendig og nøyaktig.

Opplæringen i dimensjonskontrollfaget skal legge til rette for variert trening i kontrollarbeid knyttet til hele produksjonsprosessen. Videre skal opplæringen legge til rette for samarbeid med andre faggrupper. Opplæringen skal gjennomføres i tråd med gjeldende standarder og retningslinjer for arbeid med dimensjonskontroll.

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er dimensjonskontrollør.

Les mer på Vilbli.no

Chassispåbyggerfaget

Chassispåbyggjarfaget skal leggje grunnlaget for utvikling av fagkompetanse innan produksjon av køyretøy til transport av menneske, dyr, varer og gods. Kunde, bransje og styresmakter set høge krav til materialval, produksjonskostnader og produksjons- og reparasjonsmetodar, og faget skal vere med på å møte desse krava. Faget skal også medverke til resirkulering av køyretøykomponentar.

Opplæringa skal medverke til at lærlingen utvikle ferdigheiter i arbeidsteknikkar og i bruk av materiale for framstilling av nyttekøyretøy og påbygg. Vidare skal opplæringa medverke til at lærlingen utviklar evne til å arbeide etter spesifikasjonar, prosedyrar, lover og forskrifter. Opplæringa skal også fremme samarbeidsevner, evne til å gjere sjølvstendige vurderingar og vilje til å ta nye utfordringar. Faget skal fremme respekt for menneske, miljø, produkt og kostnader.

Opplæringa skal leggje til rette for at lærlingen får trening i å byggje karosseri og påbygg etter spesifikasjonar. Planlegging, gjennomføring, kontroll og dokumentasjon av arbeidsoperasjonar skal stå sentralt. Opplæringa skal fremme orden og ryddige forhold på arbeidsplassen. Vidare skal opplæringa leggje til rette for fleirfagleg samarbeid og medverke til at lærlingen utviklar forståing for heilskapen i faget. Opplæringa skal medverke til å sikre omsynet til helse, miljø og tryggleik i verkstadtenestene. Vidare skal opplæringa leggje til rette for bruk av moderne teknologi- og kommunikasjonsutstyr.

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er chassispåbyggjar.

Les mer på Vilbli.no

Dataelektronikerfaget

Dataelektronikarar arbeider med system og utstyr som er integrerte på ei rekkje område i samfunnet, frå underhaldning og multimedium til telemedisin og satellittbasert navigasjon. Elektroniske kontroll- og styringssystem har fått stadig større innverknad på tryggleik og drift i samfunnet vårt. Vidare er det svært viktig for store delar av næringslivet å ha data- og elektronikksystem som fungerer godt. Data- og elektronikksystem gjer det mogleg å samhandle med andre, å kommunisere på tvers av geografiske og sosiale grenser og å effektivisere arbeid og handel på ein global marknad. Slike høgteknologiske system krev dataelektronikarar som kombinerer stor fagleg breidd med målretta spesialisering. til installasjon, drift og vedlikehald.

Dataelektronikarar utviklar evna til å arbeide effektivt og nøyaktig. Utøvinga av faget fremmar evna til innovasjon, nytenking og løysingsorientering. Det aukar medvitet om lokale, nasjonale og globale miljøutfordringar knytte til betre ressursutnytting og ei berekraftig utvikling.

Opplæringa i dataelektronikarfaget skal leggje vekt på oppbygging, funksjon og verkemåte for ulike system, apparat og utstyr. Kunnskap om og haldningar til gjeldande regelverk skal vere sentrale element. Opplæringa skal leggje vekt på personvern, informasjonstryggleik og etikk. Vidare skal ein i opplæringa trekkje fram eltryggleik, arbeidsmiljø, kvalitetssikring, kundehandsaming, samarbeidsevne og bedriftsøkonomi. Haldningar og ferdigheiter til å kunne utføre eit fagleg godt og estetisk handverk skal òg vere sentrale faktorar.

Opparbeiding av kompetanse på systemoppbygging, systeminstallasjon, systemdrift og systemintegrasjon skal danne grunnlag for å setje seg inn i eksisterande og i framtidige system.

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er dataelektronikar.

Les mer på Vilbli.no

Boreoperatørfaget

Boreoperatørfaget er utgangspunkt for all virksomhet knyttet til petroleumsindustrien. Faget skal bidra til å dekke samfunnets behov for effektiv og sikker utvinning av olje- og gassfelt. Videre skal faget bidra til utvikling av kompetanse innen leteboring, produksjon og vedlikehold av produksjons- og injeksjonsbrønner. Arbeidet foregår under kritiske og krevende forhold og stiller krav til helse og funksjonsdyktighet. Faget skal bidra til å ivareta høye krav til helse, miljø og sikkerhet.

Opplæringen skal legge til rette for at lærlingen utvikler helhetsforståelse, praktiske ferdigheter og faglig innsikt knyttet til boring og ferdigstilling av en brønn. Videre skal opplæringen fremme evne faglig utvikling og til å ta i bruk ny teknologi. Opplæringen skal også bidra til å utvikle den enkeltes evne til å ta beslutninger og til nøyaktighet og ansvarlighet i arbeidet.

Opplæringen skal legge til rette for variert trening i bruk og vedlikehold av overflateutstyr og nedihullsutstyr med vekt på sikkerhet og ytelse. Videre skal opplæringen legge til rette for erfaringsutveksling og samarbeid på tvers av faggrupper i et internasjonalt miljø. Opplæringen skal legge vekt på miljøbevissthet, sikkerhetsforståelse og kjennskap til norske og internasjonale standarder og retningslinjer.

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er bore- og vedlikeholdsoperatør.

Les mer på Vilbli.no

Banemontørfaget

Banemontørfaget skal medverke til utbygging av jernbaneinfrastrukturen og sikker gods- og persontrafikk. Faget skal medverke til vedlikehald og kontroll av sporanlegg til ulike årstider og under ulike vêrforhold. Jernbanesektoren tek i bruk nye maskiner, nytt utstyr og nye arbeidsmetodar. Endra kvalitetskrav og krav til utforming av arbeidsoppgåvene krev eit solid fagleg fundament.

Opplæringa skal medverke til å utvikle evna til å planleggje, gjennomføre og vurdere eigne arbeidsoppgåver i tråd med krav frå brukarane, prioriteringar i samfunnet og gjeldande regelverk. Vidare skal opplæringa fremme kreativitet og gode arbeidsvanar i samspel med kollegaer og andre yrkesutøvarar.

Bygging av jernbaneanlegg medfører inngrep i naturen og miljøet. Opplæringa skal derfor fremme ei medviten haldning til ressursspørsmål og helse, miljø og tryggleik.

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er banemontør.

Les mer på Vilbli.no

Anleggsmaskinmekanikerfaget

Anleggsmaskinmekanikerfaget skal bidra til å utvikle kompetanse innenfor reparasjon og vedlikehold av anleggsmaskiner, utstyr og redskaper. Videre skal faget bidra til sikker drift av maskiner og redskaper gjennom vektlegging av helse, miljø og sikkerhet. Faget skal bidra til å ivareta krav om reduksjon av utslipp av miljøfarlige væsker og gasser.

Opplæringen skal bidra at lærlingen utvikler kompetanse i feilsøking, diagnose, reparasjon og vedlikehold av alt maskinelt utstyr som benyttes i bygge- og anleggsvirksomhet. Videre skal opplæringen bidra til at lærlingen utvikler evne til selvstendig tenking og vurdering. Opplæringen skal fremme evne til faglig utvikling og fleksibilitet og bidra til at den enkelte utvikler forståelse for helheten i faget. Opplæringen skal også fremme samarbeidsevne og kommunikasjonsferdigheter.

Opplæringen skal legge til rette for trening i planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og kvalitetsarbeid. Videre skal opplæringen legge til rette for arbeid på anleggsmaskiner og ulike typer utstyr og redskaper for bygge- og anleggsvirksomhet. Respekt for maskiner, mennesker og miljø skal stå sentralt.

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er anleggsmaskinmekaniker.

Les mer på Vilbli.no

Aluminiumskonstruksjonsfaget

Aluminiumskonstruksjonsfaget utøves i skipsindustri, offshore og landbasert industri og følger nasjonale og internasjonale standarder og normer. Faget skal legge grunnlag for yrkesutøvelse innen forming og sammenføying av plater, rør og profiler av aluminium til større komponenter og konstruksjoner. Samfunnet stiller krav om bærekraftig utnyttelse av ressurser i industrien. Faget skal bidra til gjenvinning av aluminium brukt i konstruksjoner og komponenter. Videre skal faget legge vekt på helse, miljø og sikkerhet.

Opplæringen skal bidra til at lærlingen utvikler kunnskap om sammenføyingsmetoder, konstruksjon av komponenter og større konstruksjoner i aluminium. Videre skal opplæringen bidra til utvikling av evne til fleksibilitet, samarbeid og selvstendig arbeid og fremme en helhetsforståelse for faget.

Opplæringen skal legge til rette for praktisk og variert arbeid med materialer, prosesser og metoder. Videre skal opplæringen legge til rette for faglig utvikling, erfaringsutveksling og anvendelse av ny teknologi. Sikkerhetsforståelse og kvalitetssystemer skal inngå i opplæringen.

Fullført og bestått opplæring fører frem til fagbrev. Yrkestittel er aluminiumskonstruktør.

Les mer på Vilbli.no

Akvakulturfaget

Akvakultur er en teknologisk avansert og eksportrettet næring basert på biologisk produksjon. Det er en næring i rask endring med hensyn til produksjonsregimer, arter og rammebetingelser. I næringen stilles krav til kvalitet i prosesser og produkter, og næringen etterspør yrkesutøvere med markedsforståelse og innsikt i næringens rolle i samfunnet og som internasjonal matprodusent.

Akvakulturfaget skal bidra til å utvikle forståelse for sammenhenger mellom biologisk produksjon, naturens tålegrenser, menneskelig aktivitet og teknologi. Videre skal faget fremme forståelse for utviklingen i nasjonale og internasjonale markeder og den innvirkning dette har på resultatet til den enkelte bedriften. Faget skal legge grunnlag for å utvikle endringskompetanse med tanke på fortsatt vekst og utvikling av næringen.

Opplæringen i akvakulturfaget skal gi lærlingen mulighet til å utvikle økologisk, etisk og teknisk kompetanse knyttet til arbeid på oppdrettsanlegg. Opplæringen skal derfor vektlegge stell av vannlevende organismer i ulike livsstadier, årssykluser og miljøer. Opplæringen i akvakulturfaget skal legge til rette for at lærlingen kan utvikle kompetanse i bruk og vedlikehold av anlegg og teknisk utstyr. Opplæringen skal bidra til å utvikle kompetanse innen arbeidsmiljø og systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittel er fagoperatør i akvakultur.

Les mer på Vilbli.no